<$BlogRSDUrl$>
Ömmurnar
Kom hjem til mig, vær ikke så længe ude... ML-blogg

mars 01, 2005
Dagur daudans......
var fimmtudagurinn sidasti. For ut kl. 8 ad morgni og skreid heim stjorf af treytu rumlega ellefu um kvoldid, kold og svong. Eg var m.a.s. svo utan vid mig ad eg for inn i vitlausa byggingu og var buin ad hamast heillengi a utidyrahurdinni med lyklinum tegar eg attadi mig a ad eg var ekki a rettum stad. Ups!!!
En ja, deginum var eytt i ad hlaupa, og ta meina eg bokstaflega hlaupa, um alla Paris til ad kikja a ibudir eftir ad eg hafdi hringt a svona milljon stadi til ad athuga med husnaedi. Eg held svei mer ta ad eg se nuna buin ad profa allar linurnar i nedanjardarlestakerfinu. Og svo ad ramba a rettu stadina eftir korti....uff, tad gekk svona misvel eins og tid sem tekkid mig getid imyndad ykkur....tad fyrirfinnst varla attavilltari manneskja en eg!!! Tetta hafdist to allt saman, en eg vard ad skropa a nokkrum stodum af tvi ad eg hafdi verid full metnadarfull tegar eg maelti mer mot a klst. fresti. Aetladi sko ad gera tetta almennilega og var ansi stressud. Tad er nefnilega miklu meiri eftirspurn en frambod eftir husnaedi her og taer ibudir sem eru auglystar ad morgni eru yfirleitt farnar ad kvoldi. Jaha, tetta var horkupul fyrir manneskju sem tjaist oftar en ekki af valkvida og hefur gjarnan haft ad mottoi tetta reddast (= hlutirnir ganga upp an tess ad eg turfi ad leggja of mikid a mig...). Og afrakstur dagsins: litil studioibud, fullbuin og HREIN, a finum stad!!!!! Gud hvad eg var fegin tegar tetta var i hofn, gledigledigledi, nu get eg byrjad ad njota lifsins! Eg flyt a fimmtudaginn, jei! Og eg held ad tetta se i fyrsta skipti sem eg kem til med ad bua ein og satt best ad segja hlakka eg til! Og hei, mig minnir ad tad se aukadyna i ibudinni tannig ad gestir eru meira en velkomnir :-)

Ykkar
Asdis